Berøringsskjermer: betjening

Ikke engang for tre tiår siden var berøringsskjermer bare til stede i science fiction-filmer. Vi hadde aldri forestilt oss at de skulle ta en så stor plass i hverdagen til enkeltpersoner og profesjonelle. Ja, de er overalt.

Et lite skritt tilbake i tid

I 1965 skapte Eric Johnson den aller første digitalt kontrollerte skjermen. Ganske grunnleggende, den kunne bare håndtere ett berøringspunkt om gangen. Den ble riktignok hovedsakelig brukt av britiske flygeledere frem til 90-tallet. Den ble først populær fra 70-tallet, da den resistive berøringsskjermen ble oppfunnet av G. Samuel Hurst og teamet hans ved Oak Ridge National Laboratory som utviklet ideen om en elektrisk ledende papir for forskningen deres. De skapte til slutt den aller første datamaskinen med berøringsskjerm. Takket være sistnevnte kunne oppgaver som krever flere dagers arbeid utføres på bare noen få timer. Etterpå utnyttet forskerne denne nye teknologien. Spesielt de i Toronto som var i stand til å finne opp den digitale flerpunktsskjermen på 80-tallet. Så kom de første berøringsskjermtelefonene på 90-tallet. Derfra kom en rekke forbedringer gjort av forskere, før de førte til våre nåværende enheter som nå er mer effektivt.

Hvordan fungerer de?

Det er mer enn et halvt dusin tilnærminger til å betjene en berøringsskjerm, men de mest kjente er resistive og kapasitive.

Den første, resistiven er den enkleste og mest brukte. Bare trykk på skjermen for å lede strømmen mellom det såkalte "ledende" laget og det "resistive" laget slik at programvaren i enheten utfører den tilsvarende handlingen på det pressede stedet. Informasjonen som vises av denne teknologien er ganske pålitelig og holdbar, men ganske vanskelig å lese på grunn av flere lag. Jo lysere lysstyrken er, jo mindre kan du se hva som står der. Dermed kan de bare administrere ett berøringspunkt om gangen. Dette er teknologien som brukes av minibanker, frukt- og grønnsaksveier, TPE-er (elektroniske betalingsterminaler) etc.

Den andre er den kapasitive skjermen. I motsetning til den første, krever det neppe sterk støtte for å samhandle. Den endrer elektrisk strøm ved kontakt med alt som har en elektrisk ladning, med andre ord huden som består av positivt og negativt ladede atomer. Den er laget av kobberoksid eller indiumtinnoksid, materialer som holder elektriske ladninger i ledninger mye tynnere enn et hårstrå. Det er teknologien som finnes i mobiltelefoner som lar deg bytte vekkerklokke, bla gjennom nyhetsfeeden eller spillelisten osv.

Så takket være flere tiår med forskning og utvikling kan vi glede oss over berøringsskjermer i hverdagen. De nye berøringsskjermene som brukes på den siste generasjonen berøringsterminaler som f.eks POS-megler: berøringsterminal er mer praktiske og intuitive enn konvensjonelle skjermer og tilbyr en rekke muligheter. De finnes i de fleste elektroniske enheter i dag og er derfor en integrert del av vårt moderne liv.